Salmalaks på grillen

@brittarnhild

DSC_0659

Med en salmalaks i fryseren er søndagsmiddagen reddet, selv om du ikke har handlet inn til helga. Vi var bare to til middag i dag, så dermed holdt det forresten med en halv laks.

Den halve laksen ble delt i to serveringsstykker. To stykker folie ble penslet med olivenolje og på den la jeg ei seng med bjørnerot fra urtehagen. Det bugner av urter ute i hagen nå, og bare kreativiteten setter stopper for hvordan de kan brukes.

DSC_0665

Det er husbonden som behersker webergrillen, så varme og tid aner jeg ikke noe om, men før han fikk de folieinnpakkede fiskestykkene krydret jeg med salt og pepper, frisk dill og masse gressløk.

DSC_0662

Og mens fisken første fikk ligge litt og trekke inn urtene, og så ble grillet, lagde jeg en potetsalet,

DSC_0664

og en agurksalat.

DSC_0674

Men de oppskriftene kommer en annen dag.
Kanskje.

Et rede med et andeegg

@brittarnhild

20150413_083703

Hva med en ny vri på frokosten i dag? To små brød formet som små reder, fylt med stekt parmaskinke for å skape en illusjon av myke strå. Og oppe i dette likker et porchert andeegg. Hollandaissaus gir en nydelig smaksforsterker.

20150413_082737

Vi spiser frokost med stil i dag, i The Ship Hotel i Chichester.

#frokost #andeegg #reise

Fagioli bønnesuppe fra Venezia

@brittarnhild

DSC_0347

Det hender at det kommer en overraskelsespakke i posten fra Venezia til Den Blå Cafe. Da er det gjerne mat som ikke er så lett å få tak i her i Norge. Som foreksempel da vakre hvite og røde fagioli-bønnene. Det var Mauro, glasskunstneren fra Murano som lærte meg å lage suppe av disse bønnene. I den lille bungalowen han og familien leier om sommeren, ikke langt fra Lido di Jesolo, etter enm lang dag med soling og bading. Ikke en typisk sommersuppe for knallvame Italiadager kanskje, men du verden så godt det smakte. Her hjemme har den blitt en favorittsuppe på de sure, kalde vinterdagene.

DSC_0354

Mens suppa kokte delte Mauro mathistorier med oss. Han kunne blant annet fortelle at denne fagioli-bønnesuppa opprinnelig var fattigmannskost og enhver venetianer med respekt for seg selv snakket lavt om det de dagene de "måtte" mette seg på de kokte bønnene. Men tidene forandrer seg, og i dag er den blitt en populær og rett og slett fancy rett som er vanlig både hjemme og på restauranter.

Tessa Kiros, den svenskgreske matkunstneren med alle de fantastiske fargerike kokebøkene, har oppskrift på Pasta & fagioli under kapittelet Zuppa/Pasta/Gnocchi i boka si "Venezia, food & dreams", ei kokebok som forresten anbefales på det varmeste. Hun har fått suppa servert på en av Venezias fine restauranter, og oppskriften hennes er ikke så veldig mye annerledes enn Mauro sin.

DSC_0353

Litt av hemmeligheten med fagioli-suppa er at han tar hva man har. Denne gangen laget jeg den slik:

Fagioli-suppe fra Venezia

en pakke fagiolibønner ble lagt i bløt over natta
neste morgen helte jeg av vannet og lot bønnene tørke fram til jeg kom hjem fra jobb

over i en kasserolle med dem, dekket til med vann, la en hel, skrelt løk, en hel skrelt gulrot og noen hele hvitløksfedd i gryta og lot det hele koke i ca 45 min

tilsatte salt og pepper

stekte opp i olivenolje et part oppskårne middagspølser (jada, dette er restemat), litt purre og litt hvitløk

tok gryta av varmen, tok ut løken, gulrota og hvitløken og moste suppe med stavmikser
tilbake på komfyren med den, smakte til med litt mer salt og pepper, hadde i de stekte pølsebitene, purren og hvitløken og dessuten litt pasta. Gjerne tagliatelle, men jeg brukte grov makaroni, som var det jeg hadde rester av.

DSC_0356

......og vips var middagen ferdig.

DSC_0355

 #suppe #Venezia #hverdagsmat #fagioli #bønner

 

Lammelår underveis

@brittarnhild

DSC_0342

Det skjer igjen og igjen.....og igjen og igjen. Jeg starter med friskt mot og kameraet klart. Denne maten skal de blogges om og da tranger jeg bilder. Det går bra i starten, og heldigvis ofte helt til siste smule, men rett som det er glemmer jeg kameraet fullstendig, og kommer plutselig på det i det siste munnfull svelges. I går hadde vi en dobbel markering her hjemme, nei, trippel egentlig. Det var andre påskedag og dermed markering av at påskeferien var over. Ikke påsken, den har jo akkurat startet, det er nå vi i kirkeåret er inne i selve påsketiden, men altså påskeferien, den lange, gode, hadde sin siste dag i går. Vi markerte at det var første skikkelige middag med mange rundt bordet etter at vi fikk den nygamle spisestua på plass, den vi har arvet etter svigermor og svigerfar, den som svigerfar lagde på møbelbutikken på Moi hvor han jobbet på 50-tallet, som en modell for senere svært populære spisestuer. Og vi markerte, nei, vi feiret bursdagen min litt på forskudd (jeg reiser bort på selve dagen)

På hytta har vi ikke stekeovn, så dermed ble det påskelam først i går, på 2.påskedag, på slutt på påskeferien, innvielse av nygammel spisestue, 57års bursdagsfeiring på forskudd - middag. Og påskelammet vårt er så enkelt å forberede og så godt at jeg bare MÅ dele oppskriften.....og bilde av lammelåret før det settes i ovnen.

Påskelam ala Blå Cafe

Et lammelår
olivenolje
hvitløk
rosmarin
salt
pepper

et par gulrøtter
løk
vann

Små hvitløksfedd ble stukket inn i lammelåret. Frisk rosmarin klippet opp og drysset over lammelåret. Låret ble smurt inn med olivenolje, saltet og pepret, og så satt på rist over dyp langpanne hvor jeg på forhånd hadde hatt i olivenolje, vann, et par oppskårne gulrøtter samt løk. Jeg bruker den løken jeg har, i går var det purreløk.

 

Tre timer før servering setter jeg låret inn i stekeovnen. Først 200 grader, etter hvert skrur jeg ned til 180. Etter 2 1/2 time er låret ferdig, og får hvile litt på kjøkkenbenken før mannen min skjærer det opp. Da lager jeg saus av smør og mel, væske fra skyen, litt mer vann hvis det er nødvendig, og gjerne litt rødvin eller litt balsamiko. Salt og pepper etter behov, og eventuelt litt buljong.

Til lammelåret serverer jeg fløtegratinerte poteter (oppskrift en annen dag), kokte gulrøtter og nyrørt tyttebær.

 

Så er det bare å samle seg rundt bordet. Og kose seg!

 

#lammelår #påske #festmat

Klippekrans

@brittarnhild

DSC_0343

Bursdagen min er først om noen dager, men den skal feires i dag, 2.påskedag, med skikkelig påskemeny, helstekt lammelår. Fikk lyst til å servere fersk gjærbakst til kaffen, lenge siden vi har hatt det nå, og dermed ble det en klippekrans. Tanken var først å fylle den med marsipan, men siden en av gjestene er allergisk for nøtter og mandler, valgte jeg å gjøre det godt, gammeldags enkelt - smør, sukker og kanel. Da jeg stod med saksa og klippet opp kransen for å lage det karakteristiske "flettemønsteret" vandret tankene mine tilbake til skolekjøkkenet og første gang jeg lagde klippekrans. Du verden så overrasket jeg ble da jeg skjønte at det rett og slett var helt enkel klipping, og så litt folding som skulle til for å få til det fine mønsteret.

DSC_0345

Klippekrans

150g smør
5dl vann
50g gjær
1/2ts salt
1 1/2 dl sukker
12-13dl hvetemel

Smelt smøret, tilsett vannet og varm opp til fingervarmt. Rør ut den ferske gjæren. Bland alt i bolle. La heve i ca 45 min. Kna godt. Kjevle ut deigen slik at den er avlang. Ha på smør, sukker og kanel. Rull sammen til en sirkel. Klipp opp ca hver cm og legg delene over hverandre mot høyre og venstre annenhver gang slik at det dannes et "flettemønster"

Etterhev ca 30 min.

Stek i ca 20 min, 200 grader

DSC_0346

 

Svigerfars fiskesuppe

 

DSC_0295

Hyttekjøkkenet er enkelt, to gassbluss, nei, når jeg ser riktig godt etter er det tre, men da må grytene være små, og en lang, smal kjøkkenbenk. Gryter og kjeler er gamle, har stort sett havnet her ute etter at de er kassert fra kjøkkenet hjemme. Men du verden så mye god mat det går an å lage her ute likevel.

DSC_0286

I dag har ungdommene reist hjem, jobb i byen venter, men før de drog var det tid for en varm lunsj og jeg bestemte meg for å lage ei gryte med fiskesuppe.

Svigerfars fiskesuppe:
frossen torsk
olivenolje
smør
hvetemel
hvitløk
fiskebuljong
fiskekraft
fløte
salt
pepper
gulrøtter
purre
persille

Kjøpte ei blokk med frossen torsk på Coop i går. Lot den trekke i vann noen minutter før jeg startet på selve suppa. Først olivenolje i gryta. Hakket opp en konesisk hvitløk og lot den bli skinnende i oljen, tilsatt et par spisesskjeer med smør. Da smøret hadde smeltet var det tid for tre spiseskjeer med hvetemel. Rørte godt sammen og tilsatte så krafta jeg hadde latt torsken trekke i, litt etter litt, mens jeg rørte godt. Innimellom byttet jeg ut fiskekraft med fløte. Når suppe så etter hvert fikk rett tykkelse tilsatte jeg en terning fiskebuljong, salt og pepper, gulrøtter og purreløk i tynne skiver og torsken som jeg skar opp i små biter. Lit det hele koke til gulrøttene var ferdige - nb! de må ikke koke for lenge, skal være al dente som italienerne sier, en skal kjenne at de kan tygges.

DSC_0297

Før servering var jeg ute i urtehagen og plukket inn litt persille, det har snødd i natt, så jeg måtte grave den fram. Og så var suppe klar til servering.

DSC_0294

Jeg lagde en stor posjon og var sikker på at det ville bli rester nok til litt suppe til kvelds. men neida, suppa forsvant den.....nesten.

Kaka på bildet kommer det oppskrift på en annen dag.

Feittirsdag og sildesalat

@brittarnhild

Jeg har allerede fortalt om de fantastike fasteteppene jeg fikk se i katolske kirker i Østerrike da jeg i 2006 var der nede for å jobbe med "40 dager - fra karneval til oppstandelse". Jeg bodde i den lille landsbyen Baldramsdorf hos Dagmar og hennes familie. De driver melkeproduksjon, har en hel haug med kyr, samt litt av hvert av andre dyr, og dessuten er Dagmar en fantastisk kokk. I mange år drev hun gårdsutsalg, noe hun nå har sluttet med, men daglig har hennes store familie gleden av kokkekunstene. Dagmar tok ivrig del i researchen min i forbindelse med bokskrivingen, og da vi etter noen dager i Venezia for å overvære karnevalet der, kom tilbake til gården på selveste feittirsdag, var ikke Dagmar sein med å starte forberedelsene til kveldens måltid. Jeg fortalte om saltkjøtt og stappe hjemme i Norge, vi pratet om engelskmennenes Pancake Tuesday, men da Dagmar fylte kjøkkenbenken med ingredienser, lurte jeg veldig på hva dette skulle bli.
Her er det som står i boka om feittirsdag:

Feittirsdag er den siste dagen før langfasten, og som navnet sier spiser man feit mat denne dagen for å ha litt ekstra å gå på de kommende sju uker.

Festdager og "feittirsdager" er viktige dager. Ikke minst fordi de er med og synliggjør forskjellen mellom hverdag og fest. Det har lett for å bli mange "feittirsdager" i livet vårt - vi unner oss noe godt i helgene, noe godt til kaffen etter en slitsom dag, noe godt en regnværsdag, noe ekstra når vi får besøk. På feittirsdag kan vi virkelig nyte mye og god mat. Mange stader har denne dagen blitt kalt syvmålsdagen . man skulle spise syv måltider. Men glem nå ikke fortsettelsen da: nå står fastetiden og en helt annen matseddel for døren.

Rundt om i landet er det flere tradisjonelle middagsretter for denne dagen. Mange spiser saltkjøtt og pølse med kålrabistappe, poteter og gulrøtter, andre spiser rømmegrøt. I England kalles dagen Pancake Tuesday. Hos Dagmar i Østerrike har jeg fått servert en fet sildesalat til kveldsmat på feittirsdag.

Dagmars sildesalat

 Lag en krem av:
2 egg
1ts salt
pepper
1ss sennep
olje
eddik
3ss majones
3ss rømme

Skjær i små biter og bland med kremen:
4 hardkokte egg
4-6 sylteakurker
1 eple
6-8 kryddersild, samt noe av marinaden silda ligger i (hvis du kjøper sild på glass)
2kg kokte poteter
Lag gjerne salaten noen timer før den skal spises, slik at smaken trekkes godt inn i salaten.

I dag har jeg lang dag på jobb, og så skal jeg videre igjen til nye gjøremål etter middag. Ikke tale om at det blir tid hverken til å koke saltkjøtt eller lage sildesalat. Men pannekaker, blåbærsyltetør og bacon må det da bli tid til. Og så kan det hende at jeg jukser litt og koker saltkjøtt i morgen........

Sier du forresten feittirsdag eller feitetirsdag?
Jeg hadde en diskusjon med forleggeren min om dette. Hun mente at feittirsdag var trøndersk og at det rette er feitetirsdag, og dermed ble det det i boka. Men jeg er nå ikke så sikker jeg, så her i Blåklokkeveien holder jeg standhaftig fast på feittirsdag.

 

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO-forlaget
I løpet av fastetiden i år blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet.

Kirkens Nødhjelp har latt seg inspirere av regnbuekalenderen i boka, og utviklet det videre til bruk i fastetiden. Mer om dette finner du her.


Fastelavnsøndag med boller og fastelavnsris


@brittarnhild 

 

 
Fastelavn kommer av det tyske ordet Fastelabend, som betyr "kvelden før faste". Fastelavnssøndag kan tidligst komme 1.februar, seneste 7.mars. Kirkeårsmerket for denne dagen er et kors, et anker og et hjerte - tro, håp og kjærlighet. Det er vanlig å pynte med fargerike fastelavnsris og servere søte, gode fastelavnsboller til kaffen. Kaffe kan selvsagt byttes ut med varm sjokolade med krem.
 
Bilde 13

Bilde 12

Fastelavnsris er en gammel tradisjon, sannsynligvis et eldgammelt fruktbarhetssymbol. Den første som står opp om morgenen, og det er jo gjerne det yngste barnet, vekker resten av familien ved å gi dem ris med fastelavnsriset. Dette som en "straff" for at de står opp så seint. Etter hvert ble denne, som så mange skikker, kristnet, og er nå noen steder til minne om at Jesus ble pisket før han ble korsfestet.

Norske samitetskvinner har i over 60 år laget fastelavnsris av kvister pyntet med fargerike fjær. Risene selges og inntektene går til sanitetskvinnenes sosiale og diakonale arbeid.

På et av bildene ser du min kjære tante Oddrun som lager fastelavensris sammen med sanitetskvinner i Sjetnemarka sør for Trondheim. Jeg besøkte dem og tok bilder da jeg jobbet med boka mi.

Fastelavnssøndag kalles mange steder for fleskesøndag, og denne dagen, sammen med feittirsdag, var virkelig dagen for å spise masse feir og god mat slik at en hadde noe å tære på i langfasten som stod for døren.


 Oppskriften på fastelavensbollene, som alltid blir vellykket, finner du i 40 dager - fra karneval til oppstandelse

 

#fastelavn #fastelavnsboller #fastelavnsris #tradisjoner #matblogg

 
 
 
 

Frida og Pavlova, en restaurant og en kake

@brittarnhild

DSC_0053

Frida og Pavlova, Frida Kahlo og Anna Pavlova,
to kvinner som har betydd mye for kunsten.
Den ene maler, den andre ballettdanserinne.
Den ene har fått en restaurant i Trondheim oppkalt etter seg, den andre har lånt navnet sitt til en kake.

DSC_0058

I går feiret vi dobbel bursdag, Øystein 30, Marta 18.
Først familiemiddag på Restaurant Frida, så hjem til den Blå Café, kaffe og Pavlova.

DSC_0066

Oppskriften jeg brukte på kaken er tatt fra Trines Mektige Matblogg, så isteden for at jeg skal plagiatere den her, gir jeg dere heller linken. Og med det samme dere besøker Trine anbefaler jeg en titt rundt. Hun har et hav av fantastiske oppskrifter.

DSC_0068

 

For noen år siden var jeg forresten i Mexico City, det var nok da jeg oppdaget både Diego Rivera og Frida Kahlo.

Mexico 092

 

#pavlova #kake #Frida #mat #oppskrift 

Frosker i salaten

@brittarnhild









Frosker i salaten. Hvorfor i alle dager kalte jeg ikke matbloggen min for det. Mye mer spennende enn Brit tArnhilds Blå Cafe, ikke sant. Frosker i salaten. Har ikke opplevd det noen gang, såvidt jeg kan huske, frosker i salaten altså, men et knallgrønt lappeteppe som ligger på spisebordet vårt fikk i sin tid det navnet. Navnet gav seg i grunnen selv da jeg var ferdig med å sy teppet og skulle begynne å quilte det.

IMG_1937

Ikke skjønner jeg altså hvorfol ikke matbloggen min heter frosker i salaten, og ikke skjønner jeg på en måte hvorfor jeg har en matblogg heller. En anonym liten sak som får noen klikk fordi jeg legger ut link på facebook, og noen fordi jeg gir innleggene de rette #tags

Men nå er matbloggen en gang født, og som den gode mor jeg er fortsetter jeg å gi den næring. En bloggpost her, en bloggpost der. Og jammen begynner jeg å like dette lille barnet. Og får lyst til å la det vokse, har til og med en hemmelig drøm om at det en gang skal vokse seg ut av den anonyme, bortgjemte tilværelsen.

Men det hører fremtiden til. Eller drømmen.

IMG_1936

Og enn så lenge vet jeg ikke helt om det er den rette næringen jeg gir. Kikker litt rundt på noen av de populære matbloggene som finnes. Lar meg imponere av fantastiske matretter og kreative bilder, og tenker at, jada, hvis jeg hadde et fotostudio, et hypermoderne kjøkken og at hav av penger og tid skulle jeg også laget noe fancy. Prøver etter fattig evne å dandere duker og servietter, tallerkener og tilbehør, rundt middagsretter, desserter og kaker, og er noen ganger sånn bitte litte granne fornøyd. Mannen min rister på hodet og skjønner at det mest fornuftige er å holde seg unna mens fotosesjonen er i gang, og heller komme tuslende når maten er servert. Men om jeg har fantasi, tid og evner til å lage noe "åh, det var bare helt lekker altså" en dag, er det umulig å rote fram nok kreativitet til å gjenta suksessen dagen etter, og dagen etter der igjen.

IMG_1941

Som i dag tidlig for eksempel. Jeg hadde hatt ei dårlig natt, var trøtt og uopplagt og så ikke akkurat fram til en lang arbeidsdag, ei lang arbeidsuke. "Du, det er noen pølser i fryseren" sa Terje, "skal vi ta det til middag?". Jeg nikket bare, og dermed kunne vi slå to fluer i et smekk, fikk brukt noe fgra den overfylte fryseren, og slapp å stoppe på Rema på vei hjem fra jobb.

IMG_1942

Stekte middagspølser ble det, med spaghetti og brokkoli. Aldeles nydelig smakte det. Jag har hatt middagshvilen min, og ser i grunnen ganske lyst på framtida.

 

Ha en god mandag.

#frosk #pølse #spaghetti #brokkoli #hverdagsmat 

Trollkrem og vafler = søndagskos

@brittarnhild

  DSC_0049

Ei helg går mot slutten. Det har vært ei god, innholdsrik helg, med kinobesøk, vennemiddag, fotovandring (jeg), skiturer (Terje), gudstjeneste og kirkekaffe. Nå er det tid for å lade opp foran nok ei travel arbeidsuke, og hvorfor ikke gjøre det med litt god, gammeldags kaffekos, vafler og trollkrem. Jeg er mer eller mindre vokst opp på vafler, og fortsatt mikser mor(84) eller far (81) sammen vaffelrøre og steker en stabel hvis vi kommer uventet, eller ventet for den del, på kaffebesøk. Vi har slitt ut en del vaffeljern selv også gjennom et langt samliv, og det doble vi har nå holdes jevnt varmt.

DSC_0051

Har egentlig ikke noen oppskrift å dele. Her lages vafler alltid av gammel, god vane. Visper sammen egg, litt salt, litt sukker, tilsetter smeltet smør, mel, melk og eller vann, gjerne litt rømme om vi har det i kjøleskapet. Etter hvert blir dette en smidig vaffelrøre som får stå å godgjøre seg litt for vaflene stekes.. Med trollkremen er det likedan, ingen oppskrift der heller. Skiller et eller to egg, plommene går i vaffelrøra, hviten opp i bollen med tyttebær. Tilsetter sukker, en god del, dette skal smake søtt. Og visper til jeg har en stiv krev.

Koker kaffe, dekker kaffebordet, og så er det tid for å kose seg.

DSC_0050

Borscht, eller russisk rødbetsuppe

@brittarnhild

  P1100595

Jeg husker ikke når jeg smakte borscht første gang. Antagelig laget jeg den da vi som nygifte dyrket rødbeter i hagen i mormorhuset hvor vi bodde. Men så gikk det mange år til neste gang, tror jeg. Det må ha vært i Krakow for noen år siden. Jeg husker i alle fall at i løpet av ei langhelg i Krakow spiste jeg borscht opp til flere ganger per dag, og hver gang smakte suppen forskjellig. Og hver gang smakte den himmelsk. Det er nye med den søtaktige og samtidig litt syrlige smaken av rødbeter som trgger smakssansene mine.

P1100597

 Jeg har ikke laget borscht ofte her hjemme, og har vel egentlig bare prøvd meg på en oppskrift......som jeg ikke en gang husker hvor jeg har funnet. Men her er den i alle fall:

 

Borscht på Blå Cafe vis

Stek i olivenolje hvitløk, løk og rødbeter som er skåret i små biter. Tilsett buljong, et laubærblad, salt og pepper. Kok i en halv time. Mos suppa med stavmikser og server med en liten rømmesnøball. Suppa er forresten like god kald som varm, og er nesten enda bedre om du serverer den neste dag. 

P1100598

 

Og hva passer vel bedre enn å servere borscht med rømmesnøball på en snøballquilt.


P1100599

#suppe #borscht #rødbeter #mat #oppskrift

@

Tranebærmuffins, eller blåbær om du vil

@brittarnhild

Bilde 9

Ettermiddagskaffe og fjernsynsnyheter er akkurat overstått. Muffins, varme, myke, med en sprø skorpe, rett fra ovnen. Ikke fylt med blåbær slik de på bildet, men med tranebær.

For noen år siden ga jeg ut en bok om fastetiden, "40 dager - fra karneval til oppstandelse". Som tittelen sier, starter boken før fasten, med karnevalstiden, og her er hva jeg skriver i kapittelet Karnevalsfest:

Har du bursdag i løpet av karnevalstiden, eller bare lyst til å be inn til et lite selskap? Det å markere de ulike periodene i kirkeåret handler om å ta vare på gamle tradisjoner, og det handler om å skape nye. Kanskje vi kan la oss inspirere av en helligetrekongers-tradisjon fra Frankrike, hvor det bakes en liten porselensfigur inn i en kake. Den som finner figuren i sitt stykke, får den til odel og eie, og han/hun får dessuten en liten gave. To av våre barn har bursdag i karnevalstiden, og vi har gjort om denne tradisjonen til en karnevalstradisjon. Som figur bruker vi en liten porselensmaske som bakes inn i en muffins. Så kan du, om du vil, dekorere selve muffinsen som en maske ved hjelp av melis og non-stop.
Pass på at figuren som puttes inn i kakedeigen tåler varmen i stekeovnen, og gi gjestene beskjed om at de skal lete etter en figur, slik at ingen uforvarende tygger den eller ei tann i stykker. Dette passer best til større barn eller voksne. Et alternativ er vannbakkels som deles i to og fylles med krem. Da kan figuren skjules inne i en av vannbakkelsene.

  Blåbærmuffins 2, s 20

Tranebærmuffins
eller blåbærmuffins som det er i boken og på bildene

2egg
2dl sukker
125gr smør
1dl melk
4dl hvetemel
1-2ts bakepulver
200gr tranebær/blåbær

Visp egg og sukker til eggedosis. Smelt smøret og bland det med melken. Ha blandingen i eggedosisen. Bland det tørre og ha i det til slutt. Tilsett blåbærene/tranebærene.
Fordel røren i muffinsformer og stek dem ved 180C i 20-25min.
Avkjøl. Pynt eventuelt muffinsene når det er kalde.

Blåbærmuffins 1, s 20

 

Bildene er flere år gamle, og ble tatt for å illustrere boken, som kom ut i 2007.

 

"40 dager - fra karneval til oppstandelse" er utsolgt fra forlaget. Jeg har noen eksemplarer til salgs, og du kan også følge innholdet gjennom karnevals- og fastetiden via bloggen Blåklokkeveien

 

#muffins #tranebær #blåbær #baking #frakarnevaltiloppstandelse #mat #oppskrift


Tunga rett i munnen

@brittarnhild

DSC_0014

 Så er den her, tida for mølje, fersk skrei, lever, rogn, torsketunge........tennene mine løper i vann her jeg sitter i skrivestua mi og leter etter ord for å dele den fantastiske middagen vi nettopp har spist. Vi hadde mølje i forrige uke, fersk skrei, lever og rogn uka før der, fiskesuppe stadig vekk, så i dag var det tid for å prøve noe nytt. Vel, nytt er det ikke akkurat, torsketunger står på menyen rett som det er i BrittArnhilds Blå Café. Men torsketunger servert som egen rett er nytt. Det var forresten bare såvidt det ble tunger i dag. Da jeg kom til Ravnkloa, fiskemarkedet her i Trondheim, fikk jeg beskjed om at "nei, dessverre, i dag fikk vi ikke inn noen tunger". Heldigvis ligger Fiskehallen ikke langt unna, og der ble det napp.

Og oppskriften, den er så lett som bare det.

DSC_0015

Stekte torsketunger

ferske torsketunger
olivenolje
hvitløk
løk
salt
pepper

Varm opp olivenoljen i panna. Hakk løk og hvitløk og stek til løken er blank. Tilsett torsketungene og stek sakte til de er gjennomstekt. Tilsett litt salt og "masse" pepper, husk jeg er opplært av svigermor til at det ikke skal spares på pepperen. Tilsett lettrømme og la tungene koke i rømmesausen i 10 minutter.

Server med wok-poteter.
Vi dyrker potene selv, to softer, røde poteter typen Troll til kjøtt, hvite poteter typen Molt til fisk. Når vi høster potetene kommer de i alle mulige størrelser og fasonger. Vi sorterer og servere de ulike størrelsene på ulike måter. De minste wokkes here i olivenolje.
 

DSC_0017

 

#fisk #torsk #torsketunger #poteter #mat #oppskrift 


Restemat eller redesign

@brittarnhild

  DSC_0010

Det er mandag og restematdag. Restemat er ofte den aller beste maten. Etter at den har stått å godgjort seg i kjæleskapet et døgn eller tre er den blitt saftig, smaksfylt, mør......og gjerne aldeles nydelig. Litt avhengig av hva det er og hvordan den tilberedes selvsagt, men mandagsmiddag er ofte et høydepunkt synes nå jeg.

Det kastes utrolig mye mat i Norge. Mat i butikkene som er gått ut på dato, mat i restaurantene som ikke spises opp, men også mat i privathusholdningene. Den enslige kjøttkaka som ble igjen, et par halve poteter, litt salat, noen kokte gulrøtter. Ja, vi kjenner til det alle. Et av kjøkkenskapene våre er fylt opp av små bokser, så det er alltid en for hånden til å fylle med noen skjeer risengrynsgrøt, litt spaghetti, eller kjøttdeigen som ble igjen etter at ungdommene koste seg med taco. Så må jeg med jevne mellomrom dra boksene ut av kjøleskapet og ta en opptelling. Og være kreativ.

Redesigned food, var det en lur sjel som fant på å kalle restematen. Og dermed ble det nesten litt mote. Og jeg kjente at det utfordret kreativiteten min. Hva kan jeg lage av dette, hvordan kan det serveres?

DSC_0013

Etter gårsdagens søndagsmiddag hadde jeg en isboks i kjøleskapet med søtpoteter og elgkjøtt. Nesten nok til en middag for to i dag. Det ble varmet opp i en liten kasserolle, og smakte aldeles nydelig. Og for at det skulle bli nok middag til to sultne voksne, spedde jeg på med litt spekemat, flatbrød, rømme og tomat. Og skåla med rørt tyttebær hørte med.

God restematmandag.

 

#restemat #redesign #søtpotet #mat 

Hjembakt brød på såmannssøndagen

@brittarnhild

P1130327

Det er såmannssøndag i dag, søndagen i kirkeåret som har prekentekst fra Lukas 8, 4-15. Om såkornet som falt i jorden. 

Uten såkorn ikke noe brød. Jeg ferier dagen med nattverdgudstjeneste i Nidarosdomen, godt, hjemmebakt brød til frokost, og likedan godt, hjemmebakt brød til kvelds.

Det første bildet er forresten tatt på en helt annen tid av året enn midt i februar.

P1100222

Jeg har i over 30 år brukt samme brødoppskrift til familiens hverdagsbrød. Det vil si, egentlig har jeg ikke noen oppskrift, men blander ulike korn- og melsorter sammen med to pakker fersk gjær og 1,8l vann. Dessuten litt salt, litt olje og gjerne litt honning.

Og brødet, det blir rett og slett godt!

::::::::::::::::::::::::

Såmannssøndagen markeres også som Bibeldagen.

 

#brød #hjemmebakt #kirkeåret #årstider #mat #oppskrift


Fire halvgamle sitroner = sitronmarmelade så klart :-)

@brittarnhild

DSC_0010

Siden forrige uke har det stått ei skål med fire sitroner på kjøkkenbenken. De var friske, fine og nydelige å se på lenge, men da jeg stod og skar opp brød til frokosten i dag tidlig fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe med dem. I starten hadde de selskap av et par sitroner til, og to lime, men i løpet av uka har de blitt brukt for å friske opp både syn og smak i vannkaraffelen som har sin faste plass på middagsbordet, noen skiver har havnet i tekopper, noen på fiskemiddagen forleden dag. Men enda var det altså fire sitroner igjen.

DSC_0014

Det var da jeg noen timer senere kom hjem fra min ukentlige lørdagsmorgenfotovandring at jeg fikk ideen. Det måtte jo bli sitronmarmelade. Og når tanken først var tenkt, var det ikke langt til handling. Sitronene ble skrelt, skallet skåret i tynne biter, gryte funnet fram, og snart stod den på ovnen og kokte.

DSC_0020

Og nå har jeg plutselig to glass med nydelig sitronmarmelade.

BrittArnhilds sitronmarmelade

4 sitroner
5dl vann
700g sukker

Skrell det ytterste av skallet og skjær det i små biter. Fjern så det hvite rundt sitronene, det skal ikke brukes. Del sitronene i to og ha dem i gryta sammen med skallet, vann og sukker. Kok en times tid.

Varm opp små syltetøyglass. 

Fjern de halve sitronene, som nå er kokt helt ut så det er bare "skjelettet" igjen.
Smak og tilsett eventuelt litt mer sukker, men husk, marmeladen skal være sur og litt bitter.

Ha marmeladen på varme glass og skru det varme lokket tett på.

DSC_0022

 

#sitron #marmelade #sitronmarmelade #oppskrift #mat #syltetøy 

 

Svigerfars fiskesuppe, og tanker om tradisjonsrik mat

@brittarnhild

Blå cafe 2011 002 
I går kveld ble jeg sittende å se på NRK 1, Status Norge Eldreboomen, og jeg ble rett og slett forbannet. Nå er ikke forbannet et ord som egentlig hører med til mitt ordforråd, men må man så må man. Programmet handlet om de eldres kår i Norge i dag, og det som opprørte meg mest og som altså får meg til å ta i bruk et nytt ord, var maten som ble servert på det ene sykehjemmet som ble presentert. En av beboerne, Olav, som tydeligvis hadde vært, og fortsatt var (på slutten av programmet deltok vi i begravelsen hans) en ressurssterk mann, kunne fortelle at i løpet av en måned spiste han middag kanskje bare en gang. Det handlet ikke om at han ikke fikk mat, sykehjemmet fikk bragt mat fra et storkjøkken til sine beboere, men i følge Olav var maten så lite delikat og så smaksløs når den endelig ble servert, at den var umulig å spise. Videre fikk vi høre om den gangen de skulle få fårikål. Olav gledet seg, men da maten endelig kom var tallerkenen fylt av en grøt med totalt ubestemmelig farge og smak. Ja, du kan sikkert se historien selv på web-tv.     

Blå cafe 2011 003 
Jeg har lært mye av det jeg kan om mat og matlaging av mine foreldre, svigerforeldre og besteforeldre. Tradisjoner overlevert fra generasjon til generasjon. Mye har jeg jo fanget opp etter hvert på reiser rundt om i verden. Men basisen har jeg med meg hjemmefra. De har alle lørt meg å lage sunn, god, tradisjonsrik mat basert på lokale råvarer. Det aner meg at jeg ikke er alene i denne landet om å ha ervervet denne kunnskapen. Så viser vi altså vår takknemlighet ved å servere de mest hjelpetrengende blant oss smaksløse, overkokte "supper". 

Olav i tv-programmet var ikke ute etter å klage på noen, men han ønsket å sette søkelys på systemet. Jeg er enig. Og så kan jeg slå meg til ro med at dette systemet har jo ikke jeg kontroll over. Uff, disse politikerne som ikke aner hvordan de skal prioritere, osv. Men nei, jeg er jo også en del av dette systemet. I høy grad. Og i dag vrir jeg det jeg har av hjerneceller for å finne ut hva JEG kan gjøre. Jeg kan jo ikke akkurat koke ei gryte fiskesuppe og ta den med ned til det lokale sykehjemmet og be om å få servere beboerne heller. Eller kan jeg det? Jeg ville helt sikkert fått næringsmiddelkontrollen på nakken, men hva så?

Nei, jeg må nok finne på noe annet. Livsglede for eldre! Kanskje jeg skal høre med dem? De gjør en hel masse allerede, det vet jeg. Helt sikkert mye som handler om mat også. Dette må jeg sjekke nærmere.

Og mens jeg gjør det tror jeg jammen at jeg koker svigerfars fiskesuppe. Og så skal jeg fortelle dere mer om svigerfar og hans kjøkkengleder senere.

Blå cafe 2011 001 

Svigerfars fiskesuppe

Som alt annet jeg lager så følger jeg ikke oppskriftene til punkt og prikke, og mye forandrer seg etter som måneder og år går. Men her er oppskriften, sånn omtrent som jeg lager suppen nå:

Start med et par skjeer smør og et par skjeer olivenolje, varm opp og tilsett hvitløk, sjarlottløk og vanlig løk. Stek et par minutter og tilsett et par skjeer hvetemel. Rør. Tilsett vann, eller melk, fiskekraft fra fisken jeg kokte forleden dag....her blander jeg ut fra humør. Noen ganger tilsetter jeg også litt fløte. Salt om nødvendig, kanskje var fiskekrafta allerede salt nok. Pepper, svigerfar bruker alltid masse pepper. Rør godt og tilsett en terning eller to med fiskebuljong, her må du smake deg frem. Skrell et par gulrøtter, lag ostehøveltynne skiver og ha dem i suppe. Så bruker ikke svigerfar å tilsette mer, men jeg puter gjerne i fiskebiter av både hvit og rød fisk, reker og/eller annen sjømat.

 

Lykke til!
Og hjelp meg gjerne med tenkningen rundt hva vi kan gjøre for å vise våre gamle at vi setter pris på dem og at bare den beste maten er god nok for dem. Hver dag!

#suppe #fiskesuppe #oppskrift #mat #tradisjon #livsgledeforeldre


 

Nå må jeg tenke

@brittarnhild

Har sittet og sett på NRK1 Status Norge, Eldreboomen, og blirt rett og slett forbannet når jeg hører om maten som serveres de eldre enkelte steder.
Nå må jeg tenke. Hva kan JEG gjøre???

 

All verdens krydder

@brittarnhild

P1140457

Da jeg vokste opp, og etter hvert tok mine første vaklende steg på kjøkkenet, var det salt som gjaldt som krydder. Litt pepper sånn dann og vann brukte vi, og gressløk i sommerhalvåret. Det var sikkert andre tørkede krydder på små glass også, paprika for eksempel, men jeg har liksom ikke noe minne om det. 

P1140418

Så ble jeg voksen og introdusert for svigermors og svigerfars kjøkken. Da kom pepper inn for fullt. I begynnelsen strevde jeg litt med det, maten ble jo så sterk. Men det tok ikke lang tid før jeg lærte å bli veldig glad i pepper.

P1140433

Hage er en sånn "greie" for meg, og i mange år hadde jeg en rikholdig urtehage. Leste Urtehagen på Knatten og en drøss andre bøker i samme genre, og eksperimenterte og improviserte på kjøkkenet. Da vi flyttet fra huset med urtehagen prøvde jeg å ta med noen røtter over til hit hvor vi bor nå, men det ble liksom ingenting av det. I alle fall ikke de første årene.

P1140456

Så ble urtehagen min ødelagt to år på rad på grunn av vannlekkasje på kommunale vannrør i hagen. Da var det tid for å ta nye grep, og Terje snekret sammen en kasse hvor jeg har et slagt opphøyd bed. Det er sakte men sikkert i ferd med å fylles med urter nå, og jeg håper å finne tilbake til "min fordums urteprakt".

P1140432

Kassen ser ut til å være gjennomfrosset nå, men snøen lar vente på seg her i Trøndelag, og da jeg forleden dag var ute i hagen på vin daglige fotorunde, fant jeg jammen nye, grønne gressløkskudd under alt det visne fra i fjor.

P1140437

 

::::::::::::::::::::::::

De siste årene har jeg forresten hatt mulighet til å reise mye, rundt i hele verden. I tillegg til botaniske hager, er kryddermarkeder noe av det som fenger meg mest når jeg er på reise. En dag skal det bli en egen post om det.

P1140439

Dagens bilder er fra Devaraja Market i Mysore, sør i India.

 

::::::::::::::::::::::

Blogging fra mine reiser i India finner du her

 

Den Blå Hagen, med daglige bilder, finnes her.

 

#krydder #urter #mat #reise #India #Mysore 

Hjem fra Afrika til norsk tex-mex

@brittarnhild

Mexico 009

Yngstejenta er på vei hjem fra to uker i Afrika. Hun harhatt et par døgn med diare og feber der nede, og har nok lengtet hjem til "norsk" mat. En kveld fikk jeg en sms: "kan jeg bestille taco når jeg kommer hjem fra Africa......" Og taco blir det selvsagt, skjønt særlig norsk er det jo ikke da.

Mexico 008

Det var eldstemann hos oss som introduserte taco. Han hadde smakt det hos en kamerat og ville gjerne prøve det hjemme også. Det må ha vært snart 20 år siden nå. Siden den gang har taco vært en favoritt hos ungdommen. Og sundt er det jo også, med alle de friske grønnsakene.

Mexico 037

For noen år siden tilbragte jeg ei uke i Mexico City, og fikk taco slik den egentlig skal være. Du verden, det var noe annet for smaksløkene det enn den bleke varianten vi gjerne serverer. Greit å prøve, men når det kommer til stykket tror jeg at jeg holder meg til den litt blekere norske.

Mexico 021

Og når det kommer til stykket er det vel helt feil at vi kaller retten jeg skal servere i dag for taco. Vi bruker nemlig ikke så mye tacoskjell, men har byttet dem ut med tortillalefser. Ikke er de hjembakte heller, men det står på planen at en gang skal jeg lage tortillalefsene selv.

Mexico 026

 

#texmex #taco #tortilla #mat #verden #Mexico

Spaghetti carbonara på trøndersk vis

@brittarnhild

  DSC_0002

For noen år siden skrev jeg ei bok om fastetiden, 40 dager - fra karneval til oppstandelse. Den ble gitt ut på IKO-forlaget og er nå utsolgt (jeg har noen få ekstra eksemplarer her hjemme for spesielt interesserte). Boken var tenkt som en inspirasjonsbok, en bok til ettertanke og en bok som skulle gi kunnskap og større bevissthet om en tid av kirkeåret som nesten er glemt i dag. Vi er så opptatt med alle festdagene, la oss unne oss noe godt-dagene at vi helt glemmer det enkle, striskjorta og havrelefsa som er nødvendig for å behold perspektivet.

I boka blir du kjent med karnevalstradisjoner i Venezia, og du blir med på en vandring gjennom de 40 fastedagene og den stille uke. Ett kapittel foregår sør i Italia, på en smertevandring sammen med Maria, Jesu mor, og etter hvert blir du presentert for tegn til håp som Gud har gitt oss gjennom sitt skaperverk og sitt Ord, og du blir kjent med en spesiell regnbuekalender som blant annet inneholder matoppskrifter.

Når fastetiden etter hvert kommer, den starter i år med fastelavnsøndag 2.mars, kommer jeg til å dele flere oppskrifter fra 40 dager - fra karneval til oppstandelse, men i dag tjuvstarter jeg litt, og presenterer Spaghetti carbonara.

DSC_0001

Det er mange år siden jeg kom over carbonaraoppskriften jeg bruker, og etter at jeg skrev den ned i fasteboka, har den forandret seg mange ganger, og kommer helt sikkert til å gjøre det også. Blant annet har jeg byttet ut bacon med smårettskinke, og jeg må nok innrømme at jeg bruker en del mere fløte i dag enn hva det står i oppskriften. Og til gjengjeld bruker jeg mindre både agg og smør.

Men her er den altså:

Spaghetti Carbonara

300gr spaghetti
200gr bacon skåret i små terninger
3 egg
2-3ss fløte
50gr revet parmesanost
50gr smør
salt
pepper

Kok spaghettien. Stek baconterningene slik at de blir sprø og får en gyllen farge. Visp egg og fløte, tilsett osten og smak til med salt og pepper.
Varm smøret i en stor kaserolle, tilsett eggeblandingen og rør til det begynner å tykne. Ha i spaghettien og baconterningene og bland.
Ha spaghettien over i en serveringsbolle og pynt med grønne paprikaringer.

DSC_0004

 Men så var det den trønderske vrien da? Hva med den?
Joda, papriketerningene er byttet ut med gressløk ;-)
Jeg tok inn ei krukke fra drivhuset her forleden dag, klippet vekk alt det visne og satte den i kjøkkenvinduet. Og nå skyter ghrønne skudd i været.

 

#spaghetti #carbonara #oppskrift #mat #middag #gressløk #fastetid


Noe godt i fryser´n, innbakte horn

@brittarnhild

DSC_0517

Så sitter vi her da, klistret foran TVn, nesten........ Vi rakk akkurat hjem til jaktstarten i skiskyting, varmet opp rester fra søndagsmiddagen i går og spiste med suppetallerkenen i fanget. Sånt som man gjør kun en gang hvert fjerde år.

Så blir det ikke gull likevel, og jeg får lyst på noe godt til kaffen.

DSC_0516

I fryser´n ligger det hjemmebakte horn fylt med marsipan.
Fristende!

DSC_0519

Innbakte horn

ca 1kg hvetemel
1ts salt
4ts sukker
200gr smør
6dl vann
1 1/2 pk fersk gjær

Smelt smøret, Ha i vannet og la væsken bli fingervarm. Tilseet salt og sukker og løs opp gjøren i væsken. Tilsett hvetemel, litt om gangen. Rør sammen, elt.

La deigen heve 30-45 min.
Del deigen i seks. Kjevl ut rundinger som hver deles i 6. Tilsett marsipan og rull sammen.

Etterhev.
Pensle med pisket egg.
Stek på 200-220C i ca 15.min

 

#horn #gjærbakst #oppskrift #marsipan #mat

Oreo-dessert på en morsdag

@brittarnhild

DSC_0008

Det er morsdag. Vi har gått en lang tur i vårværet, ja, med 8 varmegrader og sol må det kalles vår, vi har vært på morsdagskaffe hos mine foreldre, og nå venter vi på at noen av ungene skal komme hjem og spise middag. Som seg hør og bør (?) på en morsdag er det far i huset som står for middagen. Han har kjøpt inn to bøtter med trøndersodd, han har skrelt poteter og gulrøtter og han har dekket bord med roser. Men desserten....ja, hvis jeg gjerne ville kunne jeg godt på lage den.

DSC_0010

Jeg visste det stod en boks oreokjeks langt inne i matskapet et sted, i kjøleskapet hadde vi en boks kremfløte, og i fryseren er det massevis av bokser med friske bær. Inspirert av en oppskrift Trine la ut på facebook forleden dag, ble dermed valget enkelt, nemlig oreodessert med blåbær. Og enda enklere var desserten å lage.

DSC_0015

Oreodessert med blåbær
til 5 personer:

20 knuste oreokjeks
en boks kremfløte, pisket
fem håndfuller blåbær

kjeks og krem ble lagt lagvis i glass,
en håndfull frosne blåbær på toppen.

 

#dessert #oreo #blåbær #morsdag #oppskrift


Litt av hvert på menyen

@brittarnhild

DSC_0011

Yngstejenta vår, som snart fyller 18, er i Kenya et par uker. De siste to dagene har hun vært sengeliggende, med oppkast og diare, diagnose tarminfeksjon. Hun hadde tatt "alle" forholdregler, drikkevaksine i to omganger før hun reiste, antibac til hender, aldri annet enn flaskevann, ikke salat, kun frukt som du skreller selv, ikke rå eggeplomme, vær forsiktig med kylling, osv, osv. Men det hjalp altså ikke, i alle fall ikke 100%, og hvem vet, kanskje hadde hun vært mye verre uten alle disse forholdsreglene.

DSC_0013

Jeg har reist masse, både østenfor sol og vestenfor måne, og selv om jeg ikke har hatt de mest kritiske mageopplevelsene, har jeg da prøvd litt av hvert, til og med en sykehusinnleggelse, men det var heldigvis etter at jeg kom hjem til Norge igjen. Og jeg vet selvsagt at på denne typen reiser, til Afrika, Asia, Midt-Østen eller Mellom-Amerika hører det med å få en mage som protesterer. Du kan kanskje klare deg om du kun lever på medbragt knekkebrød, tubeost og flaskevann, men hva er vitsen med å reise da? Da kan du jo like godt sitte hjemme og titte på globusen.

Det trenger ikke handle om at "alt er så skittent" heller, men rett og slett at bakteriefloraen er forskjellig rundt omkring i verden, og våre sarte, tandre mager er ikke vant til dette.

DSC_0012

Nå virker det heldigvis som "den syke" er på beina igjen. I går kveld fikk vi melding om at hun hadde deltatt på middagen sammen med de andre, og spist litt potet. Ære, være poteten :-)

DSC_0072

I april var jeg en tur i Nepal. Reiste rundt på egen hånd noen dager, fant et lite "gatekjøkken" i fjellbyen Tansen hvor jeg bestilte en kopp te. Kom i snakk med eieren, dvs kom i snakk med er vel litt overdrevet; hun kunne ikke ett ord engelsk, jeg ingen ord på nepali, men blikk og armbevegelser er gyldige verden rundt, og vi fikk kommunisert såpass at jeg skjønte at jeg var velkommen tilbake på lunsj som hennes gjest litt senere.

Jeg kom tilbake og ble oppvartet som en dronning, og da var dessuten både mann og sønn tilstede, og sønnen kunne litt engelsk, så vi fikk pratet litt sammen.

DSC_0073

Maten var fantastisk, kjøkkenet helt sikkert hygienisk nok, men så var det min tandre mage da. Jeg skjønte at den kom til å protestere, og det gjorde den....

....men jammen var det verdt det.

DSC_0010

 

#Nepal #reise #mat #vennskap 

Lørdagsgrøt

@brittarnhild

 

Det er lørdag formiddag og jeg står ved ovnen og rører i gryta med risengrynsgrøt. Snart kan jeg skru ned varmen og la grøten stå å putre for seg selv en liten time, men enn så lenge må jeg passe på at ikke melka koker over. Og mens jeg står slik lar jeg tankene vandre. Til alle de sikkert hundrevis av gangene jeg har kokt grøt. Til alle de hundrevis av gangene mor kokte grøt, og mormor før henne, og..... Mormor hadde forresten en forkjærlighet for rømmegrøt. Den måtte passes nøye på. Først skulle fettet kokes ut av rømmen, så skulle rømmen spes med melk. Mormor var nøye på at melken hun skulle spe med var nesten kokepunktvarm, og etter hvert som litt om gangen fikk komme oppi gryta til rømmen, måtte det røres grundig. Det var aldri en klump å oppdrive i mormors rømmegrøt. Nå, i godt voksen alder, skjønner jeg denne gleden hun opplevde ved å stå ved gryta å røre. Det gir mye god tid for refleksjon det.  

Får med ett lyst på rømmegrøt her jeg står. Men nå er det altså risengryt i gryta jeg rører i, så da må det bli risengrynsgrøt. God, gammeldags sådan, med risen med lengst koketid. Ikke tvil om at den er best. Og så har jeg en boks rømme i kjøleskapet, rester etter middagsselskapet vi hadde i går. Jeg ører den inn i grøten etter hvert, så blir det en smak av rømme i alle fall.

 

 
God lørdag,
med eller utan grøt.

Svigermors sitronfromasj

@brittarnhild

DSC_0006

Som nygift, for mange, mange år siden, kjøpte jeg ei tykk,innbundet, grønn skrivebok med blanke ark. Utenpå skrev jeg "bake-oppskrifter, kokebok, Britt Arnhild", og var klar til å begynne å samle oppskrifter. Denne kokeboken lever enda, snart 34 år senere. Den er slitt, gull av matflekker, begynner å løsne i ryggen, og er noe av det kjæreste jeg eier. En dag skal jeg skrive en egen post om kokeboka mi, men i dag er det den aller første oppskriften jeg skrev ned som skal få oppmerksomhet.

DSC_0005

Etter bryllupet, før vi drog på bryllupsreise til England, tilbragte vi et par uker hos svigermor og svigerfar. Lange turer i Heia på dagtid, god mat på kvelden. Og det var da jeg for første gang i mitt liv smakte hjemmelaget sitronfromasj. En dessert som smeltet på tungen, akkurat passe syrlig, akkurat passe søt, og med verdens vakreste gulfarge. Ingen tvil, denne fikk plass på side en i den nyinnkjøpte oppskriftsboka.

DSC_0001

Etter som årene har gått er dette blitt en av familiens favorittdesserter. Alltid et must i jula, og gjerne den jeg tyr til når jeg inviterer nye gjester til middag. Sånn som i dag.

Jeg er snart klar til å dekke bord, men før det er det tid for å kose seg litt på kjøkkenet. Skjønt, kose seg......i dag ville ikke gelatinen samarbeide, med et var eggedosises bare en seig klump, og jeg måtte legge hodet i bløtt, og virkelig imprivisere for å finne utav hele greia. Men det gikk til slutt, og nå står det åtte skåler i kjelleren og godgjør seg til kvelden.

DSC_0008

Her er oppskriften, slik jeg skrev den ned en sommerkveld i 1980:

Sitronfromasj

2 egg
125g sukker
piskes til eggedosis
Tilsett saft og skall av en stor sitron
5 plater hvit gelatin
1/2 dl kokende vann

Løs opp gelatinen og avkjøl.
Tilsett 2dl pisket krem

DSC_0009

Siden vi blir 8 stykker i kveld har jeg laget dobbel posjon og fylt åtte dessertskåler,
og jammen ble det en ekstra skål som smaksprøve til kokken også.

 

#oppskrift #dessert #sitron


Lyst på noe godt, lyst på vårgrønn asparges

@brittarnhild

DSC_0004

Vi har en merkelig vinter i år. Ikke noe snø, men barfrost, vind og skogbranner. Selv om det har vært litt mildere de siste dagene, og kjøttmeisen synger om vår, har kulda satt seg i kroppen min, og jeg som egentlig støtt og stadig klager over varmetokter og overgangsalder, jeg fryser. Jeg pakker meg inn i enda et sjal, og min bedre halvdel skjønner at her trengs det action. Snart lukter det jøtulhytteovnvarme, og sakte men sikkert kan jeg senke skuldrene. Og selv om vi spiste middag i byen rett etter jobb i dag, nydelig fisk og skalldyrsuppe på Ågot, og vi kjøpte med oss noe godt hjem til kaffen fra Franske Fristelser, får jeg lyst på noe godt til kvelds. Sånn derre comfortfood som de sier på engelsk. Og det må være comfortfood med farge. Skarp, vårgrønn farge.

Det ser ganske fristende ut, gjør det ikke :-)

 

#asparges #fingermat


Kokebøker er slett ikke bare kokebøker

@brittarnhild

Roma og Venezia mai 2011 304

Som alle andre matelskere har jeg hyllemeter på hyllemeter med kokebøker. Rett som det er tar jeg fram ei bok eller to og blar i dem. Det er sjelden jeg bruker en konkret oppskrift, men jeg får masse inspirasjon til å finne på mine egne retter. Men det er slett ikke bare de typiske kokebøkene som gir kjøkkeninspirasjon. Mange romaner inneholder de mest fantastiske måltider, tenk bare på Babettes Gjestebud. Reiselitteratur er også en flott kilde til å oppdage et lands mattradisjoner. Da tenker jeg ikke først og fremst på guidebøker, men på reiseskildringer, som for eksempel Frances Mayes sine bøker både fra Italia og fra andre deler av Europa. eller Cecilia Samartin i Mofongo. Cecilia har jo til og med laget en kokebok med samme navnet, hvor hun gir oss oppskriftene på maten hun beskriver i boka.  Men, tro det eller ei, til og med krimlitteraturen kan by på kulinariske godbiter. Og da tenker jeg særlig på Donna Leon og hennes bøker om Commissario Brunetti.

Roma og Venezia mai 2011 308

 Kona til Brunetti har sin jobbkarriere å ta hensyn til, men det forhindrer slett ikke at hun serverer både treretters lunsj og flere retters middag til mann og to barn hver eneste dag. Og I Venezia er lunsjpausen hellig. Ikke noe matpakke med to grovbrødskiver med brunost der nei. Så både Brunetti og de to ungene kommer hjem fra skole og jobb for å nyte fru Paolas kulinariske gleder.

Roma og Venezia mai 2011 315

Over skrivebordet mitt har jeg ei bokhylle hvor jeg har mine yndlingsbøker, eller bokapoteket mitt som Owe Wikström ville ha kalt det. Der er det en rekke med Donna Leons bøker, et par på norsk som jeg har fått av venner, de fleste på engelsk som er språket Leon skriver på.

Roma og Venezia mai 2011 321

Jeg har lest dem alle minst en gang, og vet at jeg kommer til å lese dem igjen, og igjen, og igjen. Og snart står en ny Italiareise for tur, med tid til markeder både her og der.

Roma og Venezia mai 2011 307

 

Bildene er forresten fra et matmarked i Roma, i nærheten av Termini.
Hadde vi bare hatt noe sånt her i Trondheim.........

#kokebøker #litteratur #matmarked


Grissini, en smak av Italia

@brittarnhild

DSC_0002

Hvor mange ganger har jeg ikke sittet på en italiensk restaurant, sulten etter en dag fylt av sol, vandreturer og opplevelser. Maten er bestilt, men her er det ikke snakk om noe fastfood som varmes i micro´n. Her blir alt laget fra grunnen av og det er bare å smøre seg med tålmodighet. Redningen blir da gjerne krukken med lange, tynne brødpinner, grissini, som står på bordet. Underlig nok så har ikke tanken om at jeg kan bake grissini selv slått meg. Ikke før vi var på besøk hos italienske venner og fikk servert nybakte, rosmarinduftende grissini som mellommat. Jeg var rask til å be om oppskriften, og nå står det stadig et toliters Norgesglass på kjøkkenbenken vår, fylt med sprø smaksbomber. Vel, at glasset stadig er fylt er i grunnen en overdrivelse. Før jeg aner det er det tomt, og jeg må til å bake igjen.

DSC_0003

Grunnoppskriften er enkel, og jeg har etterhvert prøvd meg fram med ulike alternativer. Honning i deigen, tynnere brød, tykkere brød (jeg liker de tynne best), bytte ut litt av melet med sammalt hvete, ulike typer krydder og så videre.

DSC_0006

Men det er ikke til å komme forbi. Rosmaringrissini er mine favoritter. De smaker aldeles nydelige, og så lukter det så godt rosmarin i hele huset.

  DSC_0007

Grissini, grunnoppskrift

10gram fersk gjær
2,5dl fingervarmt vann
500g hvetemel
1ts salt
1 ss olivenolje

Lag deigen som vanlig pizzadeig. La den heve minst en time.
Del deigen i 25-30 emner og trill ut lange, lillefingertykke pinner. Pensle med vann eller olivenolje og trill dem i en blanding av salt og rosmarin.
Etterhev et kvarter.

Stekes i 180-200C i ca en halv time.
Varme og steketid avhenger av tykkelsen på grissiniene. Her gjelder det å prøve seg fram.

DSC_0008

 

#grissini #Italia #oppskrift #brød

 

Les mer i arkivet » August 2015 » April 2015 » Mars 2014
hits